Hva er taro?
Taro er en underjordisk grønnsak som kommer fra en flerårig plante som er vitenskapelig kjent under navnet Colocasia esculenta. Plantens rot er egentlig ikke en rot, men en knoll eller et stengelknoll – en slags oppsvulmet underjordisk stengel omgitt av skjell.
Denne sylindriske eller kuleformede knollen har et brunt og hårete skall og produserer store grønne blader, hjerteformede eller noen ganger pilformede. Disse to organene er, selv om de er giftige, spiselige forutsatt at de er godt kokt.
Det finnes to hovedarter av taro: Eddo (eller Eddoe) og Dachine (eller Dasheen).
Eddo omfatter taroer med små knoller (fra 150 til 300 gram) som har et hvitt, tørt fruktkjøtt og en jordaktig og lett syrlig smak.
Dachine tilsvarer taroer med store knoller (fra 1 til 2 kilo) med et mykt, hvitt fruktkjøtt med fiolette årer og en søt smak som ligner på hasselnøtter.
I Sør-Amerika finnes det også Malanga-taroen som ligner på den første arten, men som har en lengre knoll, en hasselnøttsmak og et mer sprøtt fruktkjøtt i ulike farger (hvitt, gult, rosa eller fiolett).
Taroens opprinnelse
Taro kommer sannsynligvis opprinnelig fra Sørøst-Asia. Den skal være en av verdens eldste dyrkede matplanter: man har funnet frøene dens på steinverktøy som dateres til for 28 000 til 20 000 år siden på Salomonøyene. I dag er det mulig å dyrke taro i de tropiske områdene i Asia, Afrika, Oseania og i Karibia.
På Hawaii regnes denne grønnsaken som innbyggernes hellige forfar, fordi den for mer enn 500 år siden reddet livet til polyneserne som innvandret til denne øya, som da hadde få spiselige planter.
Hvordan dyrkes taro?
For dyrking av taro kan man velge å bruke frøene dens eller skuddene som vokser ut fra knollene. I praksis fjerner man de unge skuddene som utvikler seg fra en sentral knoll, og deretter planter man dem. Disse skuddene blir senere nye taroplanter, som i sin tur gir opphav til andre planter.
Taro trives spesielt godt i fuktige områder. Det er likevel mulig å dyrke den i tørrere områder ved hjelp av et vanningssystem.
Det må imidlertid bemerkes at kvaliteten på taro dyrket under disse forholdene ikke kan måle seg med taro fra fuktige områder. I tørre områder har taroen nemlig en tendens til å vokse saktere og få en tørrere tekstur. Omvendt har taro som har hatt et fuktig miljø en mykere og klissete tekstur.
Hvordan tilberede og lage taro på en trygg måte?
Til påminnelse: rå taroknoller er giftige og svært farlige. De inneholder kalsiumoksalat som forårsaker hudirritasjon når man tar på dem, samt svie, smerter og hevelser i munn og svelg når man spiser dem. Vær derfor på vakt under tilberedningen før koking.
Du bør først bruke kjøkkenhansker når du skreller skallet på taroen. Deretter dypper du den i kaldt vann og vasker den for å fjerne all skitt. Etterpå kan du lage den som du vil.
Taroknoller kan tilberedes på forskjellige måter: ved koking, dampkoking, småkoking, fritering, grilling osv.
Vær oppmerksom på at det tar lang tid før denne rotgrønnsaken er helt gjennomkokt og mør. Hvis du for eksempel ønsker å koke den eller dampkoke den, vil det ta fra 20 til 30 minutter. Likeledes, hvis du vil bruke tarobladene, bør du koke dem i 45 minutter og bytte vann halvveis i kokingen før du spiser dem.
Taro i asiatisk matlaging
I Asia kan taro brukes til å lage mange deilige retter.
De mest populære er tarosupper: man skjærer knollene i skiver eller terninger og koker dem sammen med annet kjøtt og grønnsaker. Oppskriftene varierer fra land til land. I det vietnamesiske kjøkkenet finnes det tarosuppe med reker og tarosuppe med vannspinat og and.
I det japanske kjøkkenet lages taro med sopp og misopasta. I det koreanske kjøkkenet lages tarosuppen toran guk med oksekjøtt og tørket fisk.
Det er også mulig å småkoke den. I India småkokes taro med karri. I Japan har man den berømte satoimo no nimono, taro småkokt med landets grunnleggende krydder som dashi, sake, soyasaus, mirin og litt sukker.
I det kantonesiske og kinesiske kjøkkenet moser man taroen til en pasta etter dampkoking, slik vi gjør med potetmos, og spiser den som et tilbehør eller bruker den til å lage andre salte eller søte retter. For eksempel blander man pastaen med krydret kvernet svinekjøtt for å lage den svært sprø taroquenellen (wuhgok eller taro dumpling puff) stekt i panne, eller med glutinøst rismel for å lage den friterte tarokaken som spises med svinekjøtt, sopp og pølser.
Til slutt kan søt taropasta brukes som fyll i månekaker, dampede boller eller Banh cam. Den kan også formes til små perler og kokes i sukkervann for å bli en forfriskende dessert om sommeren. Og hvis du er fan av Bubble tea, må du smake på Bubble tea med taro!
Hvor kan man kjøpe taro?
I dagligvarebutikker er taro vanligvis tilgjengelig som hele eller oppskårne knoller. Ved kjøp er det viktig å sjekke kvaliteten på taroen ved å undersøke fargen på fruktkjøttet. Hvis du ser brune årer, kan det tyde på at taroen er bedervet.
Valget av hvilken type taro man skal kjøpe avhenger også av den planlagte bruken. Til søte retter anbefales Dachine-taroer på grunn av deres særegne smak. Hvis du planlegger å lage chips eller andre oppskrifter som krever en tørrere tekstur, vil Eddo eller Malanga være et bedre valg. Til supper eller gryteretter kan en hvilken som helst tarovariant brukes, avhengig av hvilken tekstur og smak du foretrekker.
Hvordan oppbevare taro?
For å oppbevare hele taroknoller er det best å holde dem på et kjølig og tørt sted. Unngå å lagre dem i kjøleskapet, fordi fuktigheten raskt kan gjøre dem myke og bedervet. Når det gjelder skrelte eller oppskårne taroknoller, kan de oppbevares i en lufttett boks og settes i kjøleskapet.
Det anbefales å spise dem innen 3 til 4 dager etter at de er tilberedt.
