Man kunne nesten forveksle den med persille. Mitsuba, som er godt kjent i det japanske kjøkkenet, har likevel ingenting å misunne sin europeiske slektning. Jeg vil til og med si at den kan være en flott oppdagelse for dem som er glad i krydderurter!
Hva er mitsuba?
“Mitsuba” betyr bokstavelig talt “tre blader” på japansk. Den kalles også av og til “japansk villpersille”, “japansk perikum”, “steinpersille”, «japansk persille»… Du har skjønt det – det er en aromatisk urt med store grønne blader som japanerne bruker i supper, dumplinger (i deigen til gyoza for eksempel!), nudelretter og salater.
Den brukes også som garnityr i mange retter, som oyakodon. Litt som vanlig persille, vil du si til meg … Bortsett fra at mitsuba har en litt mer særegen smaksprofil enn italiensk persille, selv om de tilhører samme botaniske familie.
Hvor kommer mitsuba fra?
Mitsuba vokser hovedsakelig vilt i japanske, kinesiske og koreanske skoger. I sitt naturlige miljø kan planten bli rundt én meter høy, litt mindre når den dyrkes i hagen.
I Japan har den hatt sine tilhengere i flere hundre år allerede, både som smakselement og som skyggeplante. Ifølge tradisjonen skal den også bringe lykke til nygifte. Det er derfor ikke overraskende å se noen mitsuba-stilker pryde bord og retter, men også brudebuketten.
Hvordan smaker mitsuba?
Når det gjelder smak, finner man likheter mellom mitsuba og bladpersille eller kjørvel. Den er frisk, delikat og litt sitronaktig. Mitsuba har dette særpreget med toner av selleri, kvann og koriander. Med de fine dagene som vender tilbake, er det den ideelle kombinasjonen. Tilberedt mister mitsuba mye av smaken og blir mer bitter enn noe annet.
Så det er faktisk best å spise den rå. Dersom du skulle lure på det, finner man uansett mitsuba svært sjelden i tørket form. Den brukes mye oftere fersk. Til et fint garnityr som dette er det uansett bedre – også visuelt – å bruke den mens den fortsatt er fersk og livlig, og fremdeles rik på smak.
Mitsuba og minari, hva er forskjellen?
Det hender at man også forveksler mitsuba og minari. Dette er nemlig krydderurter som man bør skille fra hverandre, og særlig når det gjelder smak. Mitsuba er altså en lett urt med toner av selleri og syre. Minari, derimot, er kraftigere.
Den sammenlignes ofte med grønn pepper. I tillegg er den en vannplante, mens mitsuba vokser i skogkledde omgivelser. Ikke noe å sammenligne altså.
Hvordan bruke mitsuba i matlagingen?
Det er verdt å vite at hele mitsuba-planten er spiselig, fra rot til blad. Selv frøene og stilken – ikke kast dem. Man strør ofte noen mitsuba-strå over raske retter som ikke krever mye forberedelse, som salater, for å tilføre et ekstra preg av friskhet.
Man kan også strø mitsuba-blader over nudelretter, ris, sushi eller eggeretter, som tamagoyaki eller oyakodon. Pass på å bruke den helt på slutten av tilberedningen, og fremfor alt ikke kok den, ellers gir den fra seg en heller ubehagelig bitterhet.
I Japan bruker man ofte mitsuba for å piffe opp misosuppen eller forsterke smaken av donburi, retter med kylling eller stekt svinekjøtt. Det er også dette man har i den lille brødbiten som følger med skålen ochazuke, en tradisjonell japansk rett bestående av ris og te.
Hvordan erstatte mitsuba?
Ikke overraskende kan man erstatte mitsuba med bladpersille. Det er en av de beste erstatningene. Ellers kan du også bruke kjørvel, sellerblader, hakket koriander …
Hvor finner man mitsuba?
Du finner mitsuba lettest i spesialiserte matbutikker. Det er en plante som ennå ikke er særlig kjent i Europa, så det er bedre å satse på de trygge alternativene.
Spesielt fordi denne fremgangsmåten med større sannsynlighet garanterer deg et autentisk produkt. Det vil for øvrig ofte hende at urten selges med røttene, så ikke bli overrasket. Det ser også ut til at man kan dyrke den hjemme med tilstrekkelig lys og ly, og en blanding av jord, sand og frø.
Hvordan oppbevare mitsuba?
Mitsuba med stilker og røtter kan oppbevares i en krukke fylt med vann (som en blomsterbukett) i kjøleskapet. Hvis du bestemmer deg for å kutte alt opp, kan du pakke den inn i lett fuktige tørkepapir i grønnsaksskuffen. Du kan oppbevare den i omtrent en uke, avhengig av hvor fersk produktet er.
