Karaage-kylling

En oppskrift på den berømte japanske karaagekyllingen – like deilig som den er autentisk

Karaage-kylling (japansk frityrstekt kylling) er uten tvil en av de beste variantene av frityrstekt kylling i verden, og dessuten en stor klassiker i det japanske kjøkkenet.

Det er usedvanlig smakfullt, saftig og ultrasprøtt. Kort sagt: Det er virkelig verdt tiden på kjøkkenet!

Trippelfritering kombinert med marinaden gir en sprøhet og saftighet som er unik.

Hva er ekte karaage?

Frityrstekt kylling var ikke tradisjonelt i Japan. Selve frityrteknikken kom med portugiserne, men forble lite populær på grunn av japanernes motvilje mot fet mat. Først da olje ble billigere å produsere, fikk frityrstekt mat som tempura større utbredelse blant folk flest.

Etter andre verdenskrig, i møte med matmangel, opprettet myndighetene store fjørfegårder i Usa, i Oita-prefekturet, noe som førte til oppfinnelsen av karaage.

I dag serveres frityrstekt kylling overalt: på puber, fastfoodsteder, i spesialbutikker, … med tusenvis av variasjoner (innenfor Japan). Til puristenes forargelse finnes det ikke bare én versjon av karaage, for i bunn og grunn betegner ordet ikke en bestemt rett, men snarere en tilberedningsmetode.

Den egentlige definisjonen av karaage

Med et så populært asiatisk matnettsted som mitt, ville det vært lett å sette seg på sin høye hest og proklamere «HER ER DEN SANNE VERSJONEN, HVIS DU SER DETTE ELLER HINT LYVER MAN FOR DEG, DETTE ER IKKE KARAAGE». Foruten at det garantert ville utløst 150% latterliggjøring fra mine japanske venner, ville det vært et grovt brudd på intellektuell redelighet som fikk alle mine tidligere universitetsprofessorer til å miste ansikt.

Karaage defineres kort sagt av en prosess: Først marineres kyllingen, deretter vendes den i en melbasert blanding. I motsetning til tempura eller amerikansk frityrstekt kylling, som bruker mer eller mindre flytende røre til å dekke råvarene før fritering.

Er oppskriften min autentisk? Absolutt. Er den «den eneste, ekte autentiske oppskriften»? På ingen måte.

I denne artikkelen presenterer jeg en versjon inspirert av Tatsuta Age, en variant av karaage som kjennetegnes av at soyasaus tilsettes i marinaden, noe som gir kyllingen en vakker rødlig farge. Avhengig av hvor mye potetstivelse du bruker, får du en rød base med fine hvite flekker på toppen. Selv foretrekker jeg et tynt belegg, men det velger du selv.

Ingredienser til karaage-kylling

Kyllingen: Du må bruke overlår. Ingen diskusjon. Ok, hvis ingenting annet er tilgjengelig, kan du bruke bryst, men tro meg: overlår smaker uendelig mye bedre.

Saké: det japanske brennevinet fremfor noe, uunnværlig for autentisk smak.

Mørk soyasaus: Dette er en salt soyasaus, men ikke lys soyasaus. Ikke bland dem! Ideelt finner du tamari-soyasaus, som er den ekte japanske soyasausen, eller Kikkoman (saltet variant). Smaksprofilene vil variere, men det blir uansett deilig.

Tips for karaage-kylling

I Japan lages karaage vanligvis med utbenede kyllinglår med skinn; det har mer smak enn kyllingbryst. Men hvis du virkelig vil bruke bryst, går det fint. Jeg tilgir deg.

Her i Europa selges overlår som regel med bein. For å spare tid ber jeg som oftest slakteren min fjerne beina for meg. Hvorfor må vi bruke skinnet? Skinnet holder karaage sprø utenpå og kjøttet saftig inni, fordi det inneholder kollagen og fett som smelter under friteringen.

Når det er sagt: Hvis du følger instruksjonene mine og ikke klarer å beholde skinnet når du skjærer kyllingen i biter, er det ikke noe problem – det blir likevel supersaftig.

En annen veldig populær japansk oppskrift er mine udon med oksekjøtt