Mame gohan – japansk ris med grønne erter

En vårrett med hvit ris og grønne erter – en skikkelig slager blant takikomigohan, enkel og rask med få ingredienser! 

Grønne erter er tilbake på moten – og ikke bare på catwalken! Grønt, spesielt om våren, vil vi ha på tallerkenen, gjerne i godt selskap. Her byr jeg på en deilig japansk oppskrift på hvit ris kokt med erter.

Jeg skal innrømme det: teknisk sett har vi nettopp passert ertesesongen. Hva om vi forlenger den milde perioden vi knapt rakk å få?

Hva er Mame Gohan? 

Mame Gohan er en ganske enkel rett å se på. Den består av dampet ris og grønne erter. Enkelt og effektivt. Selv om sammensetningen er enkel, ja, nesten rudimentær, er Mame Gohan langt fra smaksløs til tross for den korte ingredienslisten!

Dette er en ikonisk rett i det japanske kjøkkenet, særlig tidlig på våren, når de første solstrålene titter frem og man kan nyte ertesesongen. 

Som regel, når man sier «Mame Gohan», sikter man direkte til oppskriften på ris med erter. Men «mame» er et japansk begrep som betegner enhver type bønne eller belgfrukt.

Som med «edamame»-bønnene du for eksempel kan legge til i oppskriften min på nudler med peanøttsaus. Når det gjelder «gohan», betyr det ganske enkelt «ris». 

I Japan finnes det et helt eget begrep for denne typen rett. Man snakker om Takikomigohan. Grovt sett kan det oversettes med «ris kokt sammen med …».

Så ja, det betegner en kategori retter, der Mame Gohan hører hjemme, med japansk ris smaksatt med dashi og soyasaus. Den kan lages med sopp (som Shimeji eller Enoki), grønnsaker, kjøtt, fisk … 

Som du skjønner, omfatter takikomigohan mange ulike tilberedninger, så lenge ingrediensene i retten kokes sammen med risen. Det er nettopp slik risen trekker til seg alle smakene.

Det finnes derfor mange varianter, som Tai-Meshi, Ayu-Meshi eller Gomoku-Meshi med shiitakesopp, bambusskudd, storborrerot, bønnespirer, biter av kylling … Når det gjelder oss, nøyer vi oss i dag med grønne erter og noen sauser og krydder! 

Hovedingrediensene i Mame Gohan

Japonica-ris: ikke overraskende, siden ris er basis i kostholdet i Japan, bruker vi i denne oppskriften en type ris kalt «japonica». Navnet sier sitt. Det er en ris man finner i mange japanske oppskrifter, som donburi.

Den bør være kjent hvis du allerede har testet oppskriftene mine på onigiri eller yakimeshi. Jeg anbefaler også å ta en titt på guiden min til ulike typer ris for å bruke den best mulig. 

Grønne erter: vi tenker ikke så ofte på dem, men når de først er der, gjør de susen. Bare se på kantonesisk stekt ris. Grønne erter er stjerneingrediensen i Mame Gohan. De er midt i sesong og gir en lett sprø tekstur til retten. 

Saké: selvsagt lar vi ikke hvit ris med erter stå alene. Under kokingen bør du tilsette noen smakstilsetninger for å løfte retten, og saké er et av elementene som virkelig gjør en forskjell.

Det er en risvin som ofte brukes i matlaging – ikke bare som aperitiff! Den dufter floralt, er rund og mild, og setter smak på nesten hva som helst. Den brukes blant annet i kylling teriyaki eller i Tokashi butadon, for å holde oss til risbaserte oppskrifter! 

Kombu: i tilfelle du ikke visste det: kombu, på lik linje med nori eller aonori, er en type alge som er mye brukt i Japan.

Som en av de tre hovedingrediensene i dashi er den essensiell i tilberedningen av misosuppe, zaru soba eller ramen. I oppskriften på Mame Gohan er det også et viktig element. Kombu tilfører nyanser med sin umami-smak. Ikke hopp over den. 

Lys soyasaus: en liten touch salt for å balansere smakene ved siden av saké og kombu skader ikke. Ha alltid lys soyasaus i skapet – den trengs i nesten alle rettene dine! 

Dashi: uten kombu hadde den rett og slett ikke eksistert. Og for et tap det ville vært! Dashi er en av pilarene i det japanske kjøkkenet. En kraft som mange oppskrifter ikke kunne vært foruten. Kan du se for deg Kitsune Udon uten dashi?

Tips for å lykkes med Mame Gohan

I denne oppskriften bruker jeg frosne erter. Foretrekker du ferske, anbefaler jeg for det første å koke ertene separat for å unngå det litt «slappe» og skrukkete utseendet de kan få hvis du legger dem sammen med risen i riskokeren.

For det andre anbefaler jeg å ta vare på kokevannet fra ertene og tilsette det i risen når den skal kokes. Da får risen trekke til seg ertesmaken.