{"id":91976,"title":"Tamago sando \u2013 japansk eggesandwich","modified":"2025-10-15T16:12:38+02:00","plain":"Den ber\u00f8mte japanske eggesandwichen, lett ford\u00f8yelig og rask \u00e5 lage \u2026 Perfekt p\u00e5 fine dager!\n\n\n\nN\u00e5r man blir lei av den samme gamle \u00abjambon-beurre\u00bb, er tamago sando en fin m\u00e5te \u00e5 gjenoppdage sandwichen p\u00e5 japansk vis. Denne lille snacksen i farten krever dessuten sv\u00e6rt f\u00e5 ingredienser.&nbsp;\n\n\n\nHva er tamago sando?&nbsp;\n\n\n\nDet er litt som grunnkurset i streetfood i Solens rike. Ordet kommer fra \u201ctamago\u201d, som betyr egg, og \u201csando\u201d, en forkortelse av \u201csan-doh-itchi\u201d, alts\u00e5 sandwich \u2013 klarere blir det ikke \u2026 Litt som i \u201ctamagoyaki\u201d, \u201cajitsuke tamago\u201d eller onsen tamago!&nbsp;\n\n\n\nTamago sando, med sin kremete eggesalat klemt mellom to skiver mykt, lyst br\u00f8d, er en snacks japanerne elsker. S\u00e5 popul\u00e6r at den finnes overalt (s\u00e6rlig i \u00abkonbini\u00bb for de innvidde!). I samme gate, med kalde, kremete egg, finner du ogs\u00e5 japansk potetsalat.\n\n\n\nDen japanske omeletten tamagoyaki\n\n\n\nHvor kommer tamago sando fra?&nbsp;\n\n\n\nTamago sando er en typisk japansk snacks. Den regnes til og med som en familiefavoritt. Samtidig er det en veldig praktisk sm\u00e5rett, m\u00e5 det sies. Historien er faktisk indirekte knyttet til Vesten, under portugisisk og nederlandsk tilstedev\u00e6relse i Japan.\n\n\n\nP\u00e5 1500-tallet gjorde mange europeiske skip stopp i japanske havner, og slik ble loff introdusert i Japan for f\u00f8rste gang. Men det er selvsagt ikke hele historien. Siden den gang har japanerne gjort konseptet helt til sitt eget og endt opp med den deilige sandwichen vi kjenner i dag, som finnes i b\u00e5de s\u00f8te og salte varianter, som katsu sando med panert svinekj\u00f8tt.\n\n\n\nDen japanske sandwichen med panert svinekj\u00f8tt\n\n\n\nParadoksalt nok har man ogs\u00e5 tilskrevet opphavet til eggesandwichen det amerikanske kj\u00f8kkenet. Det er faktisk to helt forskjellige retter. Den japanske versjonen er dessuten mye enklere \u00e5 lage, siden den krever sv\u00e6rt f\u00e5 ingredienser, i motsetning til sin amerikanske motpart.&nbsp;\n\n\n\nHovedingredienser i tamago sando\n\n\n\nIngen eksotiske ingredienser i basisversjonen\n\n\n\nEgg av god kvalitet: Det er hovedelementet i retten \u2013 velg dem n\u00f8ye for \u00e5 sikre sluttresultatet. Jeg anbefaler \u00e5 bruke egg som er 4\u20135 dager gamle, slik at de er lettere \u00e5 skrelle etter koking.&nbsp;\n\n\n\nShokupan: Et japansk melkebr\u00f8d som gir en myk tekstur og en litt s\u00f8tere tone, som loff. Loff kan for \u00f8vrig fungere som erstatning for shokupan ved behov.&nbsp;\n\n\n\nJapansk Kewpie-majones: Med sin rike eggesmak som er b\u00e5de krydret og lett s\u00f8tlig, gir fyllet mer smak og en kremet konsistens.\n\n\n\nTips for \u00e5 lykkes med tamago sando\n\n\n\nDette er i all \u00e6rlighet en oppskrift som ikke g\u00e5r galt; likevel finnes det noen sm\u00e5 triks for \u00e5 f\u00e5 den helt perfekt. Bruk gjerne egg som er litt eldre, men uten \u00e5 kompromittere kvaliteten. Det handler om effektivitet \u2013 du vil takke meg n\u00e5r du skal skrelle dem.&nbsp;\n\n\n\nIkke v\u00e6r redd for \u00e5 krydre fyllet etter smak: salt, pepper, sukker \u2026 Noen oppskrifter inkluderer til og med mirin eller dashi i pulverform for \u00e5 fremheve de s\u00f8te og umami-tonene.&nbsp;For \u00f8vrig anbefaler jeg p\u00e5 det sterkeste \u00e5 erstatte salt og sukker med mirin og dashi.\n\n\n\nN\u00e5r fyllet er klart, sett det i kj\u00f8leskapet i 10\u201315 minutter \u2013 dels for \u00e5 la smakene sette seg, og dels for at eggene skal f\u00e5 litt fasthet.&nbsp;\n\n\n\nHusk ogs\u00e5 \u00e5 la det salte sm\u00f8ret bli romtemperert, s\u00e5 g\u00e5r monteringen enklere til slutt.\n\n\n\n&nbsp;\n\n\n\n\n\n\tTamago sando \u2013 japansk eggesandwich\n\t\t\n\t\t\t\n\t\n\t\t\t\n\t\n\t\t3 egg0.25 ts sukker0.25 ts salt1 klype pepper2 ts melk (helmelk)2 ss japansk Kewpie-majones4 skiver shokupan (japansk melkebr\u00f8d. Kan erstattes med loff; skivene b\u00f8r v\u00e6re tykke)saltet sm\u00f8r1 bolle isvann\t\n\t\n\t\tLegg eggene i en kjele og tilsett nok vann til at de er dekket av 2,5 cm vann.Kok opp p\u00e5 middels varme. N\u00e5r det koker, la det sm\u00e5koke i 12 minutter.N\u00e5r eggene er ferdig kokt, ha dem over i isvann for \u00e5 stoppe kokeprosessen. La dem avkj\u00f8les helt og skrell eggene.Legg de skrellede eggene i en bolle og mos med en gaffel.Tilsett salt og sukker, og bland.Tilsett pepper og bland.Tilsett majonesen og bland godt. Smak til og juster salt og pepper ved behov. For en mer kremet konsistens, tilsett melken i dette trinnet.Montering av Tamago SandoLegg frem 4 skiver shokupan. Sm\u00f8r saltet sm\u00f8r p\u00e5 oversiden av hver skive.Fordel fyllet p\u00e5 \u00e9n av skivene til hver sandwich.Legg den andre skiven, med sm\u00f8rsiden ned, over fyllet. Legg sandwichene mellom to tallerkener for \u00e5 presse dem lett. La dem st\u00e5 under lett press i 5 minutter.Skj\u00e6r av skorpene.Skj\u00e6r sandwichene i to. Server umiddelbart.\t\n\t\n\t\tOppbevaring\nDu kan oppbevare restene i en lufttett beholder i kj\u00f8leskapet i opptil 2 dager.\nKrydder\nBytt ut saltet med dashipulver (doble mengden) \u2013 du vil takke meg senere.\n\t\n\t\n\t\tSandwichJaponaise\t\n\n\n\n\n\nKilder\n\n\n\nTil denne artikkelen tok jeg utgangspunkt i den kjente engelskspr\u00e5klige japanske matbloggen \u201cJust One Cookbook\u201d. Smakene er balanserte, selv om jeg personlig foretrekker \u00e5 tilsette dashi-pulver i stedet for salt og et lite dryss furikake.","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/marcwiner.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/91976","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/marcwiner.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/marcwiner.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/marcwiner.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/marcwiner.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=91976"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/marcwiner.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/91976\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":92016,"href":"https:\/\/marcwiner.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/91976\/revisions\/92016"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/marcwiner.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/15616"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/marcwiner.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=91976"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/marcwiner.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=91976"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/marcwiner.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=91976"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}