{"id":91956,"title":"Hjemmelaget yakisobasaus","modified":"2025-10-15T16:18:13+02:00","plain":"En deilig, hjemmelaget saus til japanske stekte nudler\n\n\n\nYakisoba: en ekte juvel innen japansk streetfood. Er du begeistret for denne stekte nudelretten, er det fordi sausen ogs\u00e5 treffer blink. Yakisobasausen er kremet og rik p\u00e5 s\u00f8tt og salt, og den er faktisk veldig enkel og rask \u00e5 lage.\n\n\n\nHva er yakisobasaus?&nbsp;\n\n\n\nIngen stor hemmelighet: Det er sausen som virkelig l\u00f8fter favorittnudlene med samme navn. Den s\u00f8t-salte kombinasjonen med stekte gr\u00f8nnsaker og kj\u00f8tt er rett og slett knallgod.\n\n\n\nYakisoba i all sin prakt\n\n\n\nDen er kremet, mild og samtidig krydret. Kort sagt: den ideelle formelen for den beste yakisobaen. Du trenger bare noen f\u00e5 ingredienser du sannsynligvis allerede har i skapet: soyasaus, Worcestershire-saus, ketchup, \u00f8sterssaus og litt sukker, blant annet.&nbsp;\n\n\n\nYakisobasaus og tonkatsusaus, hva er forskjellen?&nbsp;\n\n\n\nYakisobasausen vil kanskje virke kjent. Ser vi kjapt p\u00e5 ingrediensene den best\u00e5r av, er den nesten det samme som tonkatsusausen eller til og med okonomiyakisausen.&nbsp;\n\n\n\nB\u00e5de ja og nei. Dette er brunaktige sauser med omtrent samme duft og smak, og felles ingredienser som Worcestershire-saus, ketchup og \u00f8sterssaus. Med andre ord: det er mange sl\u00e5ende likheter.&nbsp;\n\n\n\nDen deilige tonkatsusausen\n\n\n\nSelv om ingrediensene er like, er ikke forholdene det \u2013 og det p\u00e5virker selvsagt smaken. Forskjellene er reelle; de handler om dosering og bruksomr\u00e5de, ikke om innhold.&nbsp;\n\n\n\nDet sier seg selv at yakisobasaus h\u00f8rer hjemme p\u00e5 yakisoba, mens tonkatsusaus serveres til svin tonkatsu. Det samme gjelder okonomiyakisaus. I bunn og grunn er de vanskelige \u00e5 sammenligne.\n\n\n\nYakisobasausen skiller seg ut ved at den er litt mer pikant enn de andre p\u00e5 grunn av bruken av hvitl\u00f8k og pepper. Dessuten er smaken av soyasaus tydelig mer uttalt. Den regnes ogs\u00e5 for \u00e5 v\u00e6re mindre s\u00f8t enn de andre sausene.&nbsp;\n\n\n\nHovedingrediensene i yakisobasaus\n\n\n\n\n\n\n\nSoyasaus: kan nesten kalles hovedingrediensen i sausen. Resten av oppskriften er relativt mild, bortsett fra Worcestershire-sausen; m\u00e5let med den salte basen er \u00e5 balansere smaken. Kikkoman er strengt tatt verken \u00ablys\u00bb eller \u00abm\u00f8rk\u00bb, men om du m\u00e5 velge, fungerer den lyse.&nbsp;\n\n\n\nWorcestershire-saus: et hint av kompleksitet; som i tonkatsu- eller okonomiyakisaus gir Worcestershire-sausen en liten piff. Den er syrlig-s\u00f8t og tilf\u00f8rer dybde \u2013 akkurat det vi liker med denne typen saus.&nbsp;\n\n\n\nKetchup: for \u00e5 gi kontrast til de allerede nevnte, markante smakene, myker ketchup helheten med s\u00f8te, svakt syrlige toner. Tilsetning av honning og sukker gj\u00f8r dessuten blandingen mindre skarp. Ketchup fungerer ogs\u00e5 som et fortykningsmiddel. Perfekt til \u00e5 kle nudler!\n\n\n\nHvitl\u00f8k: litt sting som gj\u00f8r hele forskjellen. Yakisobasaus er enda en grunn til \u00e5 bruke hvitl\u00f8k!\n\n\n\nSesamolje: den gir sausen en lett n\u00f8tteaktig smak. Sesamolje passer perfekt sammen med de andre ingrediensene og gir dem fylde og aroma.&nbsp;\n\n\n\nGlutamat: som salt er dette en smaksforsterker som l\u00f8fter smaken uten \u00e5 overdrive eller oversalte. Den vil til og med fremheve umamismakene i sausen.&nbsp;\n\n\n\n&nbsp;\n\n\n\n\n\n\tHjemmelaget yakisobasaus\n\t\t\n\t\t\t\n\t\n\t\t\t\n\t\n\t\t8 spiseskjeer japansk soyasaus (for eksempel Kikkoman)2 spiseskjeer Worcestershiresaus4 teskjeer ketchup4 teskjeer \u00f8sterssaus2 teskjeer honning1 spiseskje sukker1 teskje hvit pepper (etter smak)1 teskje hvitl\u00f8k (pulver)2 teskjeer sesamolje1 klype glutamat\t\n\t\n\t\tR\u00f8r sammen alle ingrediensene i en bolle til sausen er jevn\t\n\t\n\t\tHolder seg opptil \u00e9n uke i kj\u00f8leskapet\n\t\n\t\n\t\tSauceJaponaise","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/marcwiner.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/91956","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/marcwiner.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/marcwiner.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/marcwiner.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/marcwiner.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=91956"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/marcwiner.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/91956\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":92068,"href":"https:\/\/marcwiner.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/91956\/revisions\/92068"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/marcwiner.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/17441"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/marcwiner.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=91956"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/marcwiner.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=91956"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/marcwiner.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=91956"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}