{"id":43907,"title":"Gochujang: hva er det?","modified":"2025-07-02T19:41:29+02:00","plain":"Det er utrolig hvordan \u00e9n eneste ingrediens kan snu et helt kj\u00f8kken p\u00e5 hodet. Dette er historien om en beskjeden liten r\u00f8d chili som forandret koreansk matkultur. Uten den hadde Korea aldri f\u00e5tt den ber\u00f8mte gochujang og gochugaru, to uunnv\u00e6rlige byggesteiner i det koreanske kj\u00f8kkenet i dag.\n\n\n\nOpprinnelse og produksjon av gochugaru\n\n\n\nR\u00f8d chili var ukjent i Korea helt til portugisiske handelsmenn tok den med til \u00d8st-Asia p\u00e5 1600-tallet. Straks den n\u00e5dde Korea, spredte bruken seg som ild i t\u00f8rt gress og chilien ble raskt en n\u00f8kkelingrediens. Du finner den for eksempel i kalguksu\n\n\n\nGochugaru blir til ved at chiliene f\u00f8rst solt\u00f8rkes og deretter males til et fint pulver. Selv om mye av produksjonen i dag er modernisert, lager mange i den eldre generasjonen fortsatt gochugaru helt for h\u00e5nd.\n\n\n\ngochugaru\n\n\n\nProduksjon av gochujang\n\n\n\nGochugaru r\u00f8res sammen med s\u00f8tt rismel, soyab\u00f8nnepulver, salt og andre regionale tilsetninger for \u00e5 bli til gochujang. Blandingen legges i en stor leirkrukke som kalles \"onggi\" og f\u00e5r gj\u00e6re i rundt 2-3 m\u00e5neder. Resultatet er en dyp m\u00f8rker\u00f8d, fyldig pasta som kan lagres mye lenger dersom den blir liggende i onggi. Den gochujangen du finner i butikken er varmebehandlet for \u00e5 stoppe gj\u00e6ringen, men lager du den hjemme, fortsetter den \u00e5 fermentere i onggi og utvikler enda mer konsentrert smak.\n\n\n\nFordeler med gochujang og gochugaru\n\n\n\nGochujang og gochugaru kan ha en solid styrke, men de n\u00e5r ikke opp mot ekstremvarme sorter som den fryktede \"ghost\"-chilien. Avhengig av merke og oppskrift ligger gochujang gjerne mellom 1500 og 10 000 Scoville.\n\n\n\nBrukes i den ber\u00f8mte oppskriften p\u00e5 kimchi jjigae\n\n\n\nDet jeg liker best med gochujang og gochugaru er de milde, nesten karamellaktige undertonene. Mange kinesiske chilier gir en nummende f\u00f8lelse, mens de koreanske krydderne har en subtil s\u00f8dme jeg virkelig setter pris p\u00e5. For oss som er litt pysete, gj\u00f8r det ogs\u00e5 den hete smaken lettere \u00e5 h\u00e5ndtere.\n\n\n\nAkkurat som kimchi er b\u00e5de gochujang og gochugaru fulle av n\u00e6ringsstoffer som protein, vitamin B2, vitamin C og karotener. Mange hevder at sterk mat er gunstig for hjertehelsen, s\u00e5 \u00e5 tilsette litt av disse smakstilsetningene kan gi hjertet ditt et l\u00f8ft uten at det n\u00f8dvendigvis svir p\u00e5 tungen. Kalorimessig er gochujang dessuten sv\u00e6rt mager: rundt 30 kalorier per 100 g, og fordi den vanligvis brukes som smakstilsetter blir det totalt sett forsvinnende lite.\n\n\n\nBruk\n\n\n\nDu finner disse krydderne i nesten alle koreanske retter. Ser du en dyp r\u00f8dfarge i maten, er sjansen stor for at den inneholder gochujang, gochugaru eller begge deler.\n\n\n\nBlant rettene som bruker krydderne finner du sundubu jjigae (silketofusuppe), budae jjigae (koreansk arm\u00e9gryte), dakgalbi (sterkt stekt kylling) og tteokbokki (sterke riskaker). Og ikke minst: kimchi! Den moderne versjonen av kimchi ville ikke eksistert uten denne r\u00f8de chilipastaen og dette chilipulveret.\n\n\n\nDu kan i grunnen r\u00f8re inn gochujang og gochugaru i nesten hva som helst for \u00e5 l\u00f8fte smaken... jeg bruker dem ofte i stekt ris eller i koreanske gr\u00f8nnsakspannekaker. Favoritten min er likevel koreansk fritert kylling. \n\n\n\nKoreansk fritert kylling\n\n\n\nSelv om denne lille r\u00f8de chilien kan se beskjeden ut, har den totalt forvandlet det koreanske kj\u00f8kkenet.\n\n\n\nEtter hvert som stadig flere kj\u00f8kken oppdager gochujang og gochugaru, virker det sannsynlig at chilien ogs\u00e5 vil sette sitt preg p\u00e5 mange andre mattradisjoner. De fleste oppskrifter bruker riktignok gochujang, ikke gochugaru.","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/marcwiner.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/43907","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/marcwiner.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/marcwiner.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/marcwiner.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/marcwiner.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=43907"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/marcwiner.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/43907\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/marcwiner.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/1173"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/marcwiner.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=43907"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/marcwiner.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=43907"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/marcwiner.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=43907"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}