{"id":206670,"title":"Autentisk sunomono","modified":"2026-11-14T20:00:48+01:00","plain":"En liten japansk salat med agurk og wakame, smaksatt med risvineddik, sukker og soyasaus.\n\n\n\nEn grillet fisk, en bolle ris, en litt mektig rett, og ved siden av en h\u00e5ndfull agurkskiver som frisker opp det hele. Sunomono er noe man plukker av mellom to munnfuller: Agurken knaser mellom tennene, wakametangen er glatt og smaker av jod, og risvineddiken, rundet av med litt sukker og soyasaus, vekker ganen. \n\n\n\nRetten krever verken varme eller kjele, bare en klype salt og to hender til \u00e5 presse agurken.\n\n\n\nEn annen japansk r\u00e5kost \u00e5 servere ved siden av: japansk k\u00e5lsalat\n\n\n\nHva er sunomono?\n\n\n\nSunomono er en liten salat fra det japanske kj\u00f8kken, servert som tilbeh\u00f8r. Den vanligste varianten, som ogs\u00e5 er den i denne oppskriften, er kyuri to wakame no sunomono: skiver av japansk agurk og wakame, smaksatt med risvineddik, sukker og soyasaus. Sukker demper syrligheten i eddiken, soyasaus gir salt og umami, og wakame gir smak av hav.\n\n\n\nOrdet skrives \u9162\u306e\u7269 og betyr \u00abting med eddik\u00bb: Su er eddik, mono er ting. I Japan brukes ordet om en hel familie av sm\u00e5 retter med gr\u00f8nnsaker eller sj\u00f8mat smaksatt med eddik, beslektet med tsukemono, de japanske syltede gr\u00f8nnsakene.\n\n\n\nEnda en liten japansk tilbeh\u00f8rsrett: okra no ohitashi\n\n\n\nEn tang som har v\u00e6rt spist i Japan i over 1 300 \u00e5r\n\n\n\nWakame har v\u00e6rt en del av japansk kosthold i over 1 300 \u00e5r. I \u00e5r 701 godtok Taih\u014d-koden til og med wakame og andre tangarter som skattebetaling. \u00c5rstallet gjelder tangen: Ingen skriftlige kilder gj\u00f8r det mulig \u00e5 datere salaten med agurk og wakame.\n\n\n\nDressingen bygger p\u00e5 et gammelt prinsipp. Sanbaizu, \u00abeddik i tre kopper\u00bb, var en blanding av eddik, soyasaus og mirin i like deler; i dag bytter man ofte ut mirin med sukker, slik som her. Nihaizu, \u00abto kopper\u00bb, best\u00e5r bare av eddik og soyasaus.\n\n\n\nSunomono serveres som en liten porsjon i en egen sk\u00e5l, en kobachi. Det er en hashi-yasume, bokstavelig talt en \u00abhvile for spisepinnene\u00bb: Man vender tilbake til den mellom de andre rettene, og syrligheten gj\u00f8r at en grillet fisk, en tonkatsu av svinekj\u00f8tt eller en karaage-kylling f\u00f8les lettere.\n\n\n\nHovedingrediensene i sunomono\n\n\n\n\n\n\n\nJapansk agurk, eller kyuri, er slank, har tynt skall og nesten ingen kjerner, og den holder seg spr\u00f8. En miniagurk av libanesisk type er en god erstatning; det samme er en slangeagurk, n\u00e5r kjernene er skrapt ut. Saltet trekker vannet ut av skivene og gj\u00f8r dem myke, slik at de t\u00e5ler \u00e5 bli presset uten \u00e5 knekke.\n\n\n\nWakame kj\u00f8pes t\u00f8rket eller saltet i asiatiske matbutikker. T\u00f8rket wakame bl\u00f8tlegges i vann; saltet wakame skylles og vannes deretter ut. Den myke, litt glatte tangen st\u00e5r i kontrast til den spr\u00f8 agurken.\n\n\n\nNok en liten kald rett p\u00e5 japansk vis: hiyayakko, silketofu og ingef\u00e6r\n\n\n\nDressingen best\u00e5r av tre ingredienser: risvineddik for syrligheten, litt sukker for \u00e5 runde den av og en teskje soyasaus for saltheten. Den helles rett over agurken og tangen, uten \u00e5 blandes separat.\n\n\n\nTekniske tips for en god sunomono\n\n\n\nAgurken m\u00e5 gi fra seg vannet f\u00f8r den smakes til, ellers vanner den ut dressingen. Skj\u00e6r skiver p\u00e5 1 til 2 mm, helst med mandolin, slik at alle skivene slipper vann i samme tempo.\n\n\n\nPress agurken godt, men f\u00f8rst n\u00e5r den har blitt myk: Gj\u00f8r du det tidligere, knekker den. Press ogs\u00e5 tangen f\u00f8r du blander den inn.\n\n\n\nGj\u00f8r det japanske m\u00e5ltidet komplett med en misosuppe\n\n\n\nVil du variere, kan du tilsette skr\u00e5sk\u00e5rne skiver av kokt blekksprut, kokte reker eller surimistaver og bruke samme dressing. Litt ingef\u00e6r i tynne strimler eller finsk\u00e5ret shiso, lagt p\u00e5 til slutt, gir et friskt preg. P\u00e5 sushibarer i Brasil er sunomono med surimi s\u00f8tere, uten soyasaus, og drysset med ristet sesam. Vil du ha en annen rett med wakame, pr\u00f8v wakamesalat.\n\n\n\n\n\n\tAutentisk sunomono\n\t\t\n\t\t\t\n\t\n\t\t\t\n\t\n\t\tAgurk1 agurk (japansk (kyuri))0.25 teskje saltWakame2 g wakame (t\u00f8rket, eller 20 g saltet wakame)Dressing1 spiseskje risdeddik0.5 spiseskje sukker1 teskje soyasaus\t\n\t\n\t\tAgurkSkj\u00e6r agurken i tynne skiver.Legg skivene i en bolle.Dryss over salt og bland godt, s\u00e5 alle skivene blir dekket.La st\u00e5 i omtrent 5 minutter, til agurken er myk og har gitt fra seg vann.Klem agurken godt med h\u00e5nden for \u00e5 presse ut vannet: klemmer du den f\u00f8r den er blitt myk, knekker den og mister formen.WakameBl\u00f8tlegg t\u00f8rket wakame i vann i omtrent 5 minutter.Bruker du saltet wakame, skyller du den raskt.La den deretter ligge i rikelig med vann i 5 til 10 minutter for \u00e5 vanne den ut.Skj\u00e6r den deretter i passe store biter.Klem vannet ut av tangen.DressingHa agurk og wakame i en bolle.Tilsett risdeddik, sukker og soyasaus.Bland.\t\n\t\n\t\tJapansk agurk er slank, har tynt skall og nesten ingen kjerner; den veier omtrent 100 g. Finner du ikke japansk agurk, fungerer en miniagurk (av libanesisk type) fint; bruker du en europeisk agurk, tar du omtrent 100 g og fjerner kjernene. Skj\u00e6r skivene 1 til 2 mm tykke, helst med mandolin, s\u00e5 de blir jevne.\nVarianter: skiver av kokt blekksprut, sk\u00e5ret p\u00e5 skr\u00e5, kan legges til agurken med samme dressing; litt ingef\u00e6r i tynne strimler eller finstrimlet shiso, lagt p\u00e5 til slutt, gir et friskt preg. Kokte reker eller surimipinner (kani) er ogs\u00e5 vanlige.\n\t\n\t\n\t\tSaladeJaponaise","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/marcwiner.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/206670","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/marcwiner.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/marcwiner.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/marcwiner.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/marcwiner.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=206670"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/marcwiner.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/206670\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/marcwiner.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/205905"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/marcwiner.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=206670"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/marcwiner.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=206670"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/marcwiner.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=206670"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}