{"id":193891,"title":"Autentisk amerikansk c\u00e6sarsalat","modified":"2026-10-29T19:50:53+01:00","plain":"Hele romanosalatblader vendt i en dressing av olivenolje, sitron og egg, med revet parmesan og krutonger av baguette med hvitl\u00f8k.\n\n\n\nEn sommerkveld har du lyst p\u00e5 noe friskt, men noe friskt som metter. Et godt kaldt romanosalatblad, holdt i stilken, blankt av dressing, med parmesan som henger fast overalt og en gyllen krutong som knaser mellom tennene. \n\n\n\nSitronen gir syrlig snert, worcestershiresausen gir dybde, og egget binder det hele sammen til en lett krem som dekker hvert blad. Du tror du kjenner c\u00e6sarsalat ut og inn, helt til du spiser det f\u00f8rste bladet med fingrene.\n\n\n\nEn annen amerikansk dressing til r\u00e5 gr\u00f8nnsaker: ranchdressing\n\n\n\nHva er c\u00e6sarsalat?\n\n\n\nC\u00e6sarsalat er en salat av hele romanosalatblader som vendes rett f\u00f8r servering i olivenolje, salt, pepper, sitronsaft, worcestershiresaus og egg kokt i ett minutt i skallet. Den avsluttes med revet parmesan og krutonger av baguette stekt gylne i hvitl\u00f8ksolje. Originalversjonen klarer seg uten kylling, bacon, sardeller og majones.\n\n\n\nNavnet kommer fra Caesar Cardini, en italiensk restauranteier bosatt i Tijuana i Mexico, og har ingenting med Julius C\u00e6sar \u00e5 gj\u00f8re. I Mexico kalles den ensalada C\u00e9sar.\n\n\n\nTijuana p\u00e5 1920-tallet: en salat f\u00f8dt ved grensen\n\n\n\nC\u00e6sarsalaten ble til i Tijuana p\u00e5 1920-tallet, under forbudstiden. Amerikanerne krysset grensen for \u00e5 drikke og g\u00e5 ut, og Caesar Cardini tok imot dem i restauranten sin. Han laget salaten foran dem, i en stor salatbolle av tre, med en gaffel og en skje.\n\n\n\nRomanosalat er ogs\u00e5 grunnlaget for denne nyfortolkede salade ni\u00e7oise\n\n\n\nBladene forble hele fordi salaten ble spist med hendene, med hvert blad holdt i stilken. Senere tilsatte Alex Cardini, broren til Caesar, sardeller i sin egen versjon. Deretter gikk salaten verden rundt og ble en klassiker i det amerikanske kj\u00f8kkenet, som oftest med oppkuttede blader som drukner i dressing.\n\n\n\nHovedingrediensene i c\u00e6sarsalat\n\n\n\n\n\n\n\nRomanosalaten gir spr\u00f8het og form. De lange, faste bladene kan holdes i stilken og beholder spensten under dressingen, s\u00e5 lenge de er godt kalde. Krutongene er tynne baguetteskiver penslet med hvitl\u00f8ksolje, t\u00f8rket i ovnen og deretter stekt gylne i stekepanne. Hvitl\u00f8ken gir smak til krutongene og ingenting annet. Vil du ha en annen spr\u00f8 topping med hvitl\u00f8k, finnes det stekt hvitl\u00f8k.\n\n\n\nDressingen lages rett p\u00e5 bladene med olivenolje, salt, pepper, sitron- eller limesaft, noen dr\u00e5per worcestershiresaus og to egg som bare s\u00e5 vidt er kokt. Worcestershiresausen gir salthet og et hint av umami, uten sardeller. Eggene binder olje og sitron sammen til en lett krem.\n\n\n\nParmesanen rives fint, slik at den fester seg til bladene. Romano, som er saltere, kan fint brukes i stedet. H\u00f8vlede flak, derimot, havner i bunnen av salatbollen.\n\n\n\nEn annen stor salat: gresk salat\n\n\n\nTekniske tips for en vellykket c\u00e6sarsalat\n\n\n\nAlt avgj\u00f8res i salatbollen. Bladene f\u00e5r f\u00f8rst olje, salt og pepper, og s\u00e5 vender du dem med gaffelen og skjeen, rundt og rundt, uten at de brekker. Deretter kommer sitronen og worcestershiresausen, og s\u00e5 eggene, som knekkes rett over bladene.\n\n\n\nFortsett \u00e5 vende, uten \u00e5 r\u00f8re rundt, til dressingen blir kremet og dekker hvert blad. Krutongene og parmesanen kommer til sist. Er salatbollen for liten, gj\u00f8r du det i to omganger.\n\n\n\nEgg som er kokt i ett minutt, er fortsatt nesten r\u00e5. Risikoen for salmonella er lav: if\u00f8lge American Egg Board kan ett av 20 000 egg v\u00e6re smittet.\n\n\n\nTil resten av m\u00e5ltidet: ovnsbakt pulled pork\n\n\n\nAnrett bladene p\u00e5 tallerkenene med stilken utover, slik at de kan spises med fingrene. Tallerkener og gafler som har st\u00e5tt i kj\u00f8leskapet, holder salaten godt kald helt til den kommer p\u00e5 bordet. De som er glade i sardeller, kan ta dem for seg, p\u00e5 en krutong eller i en liten sk\u00e5l.\n\n\n\n\n\n\tAutentisk amerikansk c\u00e6sarsalat\n\t\t\n\t\t\t\n\t\n\t\t\t\n\t\n\t\tHvitl\u00f8kskrutonger120 ml olivenolje4 fedd hvitl\u00f8k, (knust)16 skiver baguette, (0,5 cm tykke (4 per person))Salat3 romanosalater (mellomstore)C\u00e6sardressing2 spiseskjeer olivenolje1 teskje salt, (omtrent)1 teskje sort pepper, (eller 8 runder med pepperkvernen)Saften av 2 sitroner eller 2 limer, (eller \u00e9n av hver)12 dr\u00e5per worcestershiresaus2 egg50 g parmesan (revet, eller romano)\t\n\t\n\t\tHvitl\u00f8kskrutongerLag hvitl\u00f8ksolje ved \u00e5 legge de knuste hvitl\u00f8ksfeddene i olivenoljen.Skj\u00e6r baguetten i 0,5 cm tykke skiver, 4 per person.Pensle skivene med hvitl\u00f8ksolje.T\u00f8rk dem i ovnen p\u00e5 lav temperatur, 120 \u00b0C, til de er helt t\u00f8rre.Stek dem deretter i resten av hvitl\u00f8ksoljen til de er gylne og oljen er sugd opp.Vil du ha mer hvitl\u00f8kssmak, kan du mikse en del av hvitl\u00f8ken med oljen og tilsette den f\u00f8rst helt p\u00e5 slutten av stekingen av krutongene, for hvitl\u00f8k brenner seg sv\u00e6rt fort.Ha krutongene i en bolle og sett dem til side til salaten skal settes sammen.SalatFjern de m\u00f8rke ytterbladene p\u00e5 romanosalatene.Skj\u00e6r gjennom stilken omtrent 5 cm fra bunnen, slik at bladene l\u00f8sner.La bladene v\u00e6re hele, uten \u00e5 skj\u00e6re eller rive dem i stykker.Oppbevar bladene i kj\u00f8leskapet til salaten skal settes sammen: de m\u00e5 v\u00e6re godt kalde.C\u00e6sardressingPress saften av sitronene.Om \u00f8nskelig kan du sile saften gjennom et osteklede eller presse sitronene direkte med en sitruspresse.Riv parmesanen.Ha den i en bolle og sett den til side til salaten skal settes sammen.Kok opp vann i en kjele.Legg de hele eggene, med skallet p\u00e5, i vannet og kok dem i n\u00f8yaktig 1 minutt.Ta eggene opp av vannet og sett dem til side.Sett frem salt, pepper, olivenolje, worcestershiresaus, sitrussaft, egg, revet ost, krutonger og de godt kalde romanosalatbladene p\u00e5 kj\u00f8kkenbenken f\u00f8r du begynner \u00e5 sette sammen salaten.SammensettingFinn frem en stor salatbolle, helst i tre (det var alltid det Caesar Cardini valgte), samt en salatgaffel og en salatskje.Gj\u00f8r det i to omganger hvis bollen er for liten til \u00e5 romme alt.Legg romanosalatbladene i bollen.Tilsett olivenolje, salt og pepper.Rull bladene rundt med gaffelen og skjeen, og vend dem forsiktig, til de er godt dekket av olje.Hell over sitrussaften og worcestershiresausen.Knekk eggene rett over bladene i bollen.Rull bladene rundt igjen i stedet for \u00e5 r\u00f8re, til egget og de andre ingrediensene danner en kremet dressing som dekker bladene.Tilsett krutongene og den revne osten.Bland slik at krutongene blir dekket av dressing og osten fester seg til bladene.Legg bladene p\u00e5 tallerkenene med stilken utover, slik at de kan spises med fingrene.\t\n\t\n\t\tSardeller var ikke med i Caesar Cardinis originaloppskrift: det var broren Alex som la dem til. For dem som liker sardeller, kan du servere en krutong smurt med litt sardellpasta og en liten bolle med moste sardeller ved siden av.\nN\u00e5r det gjelder sitrusfruktene, kan du bruke \u00e9n sitron og \u00e9n lime. Man vet ikke n\u00f8yaktig hva Caesar brukte, for det som kalles sitron i Mexico, tilsvarer ofte det vi kaller lime.\nBladene legges med stilken utover fordi salaten ble spist med hendene. \u00c5 kj\u00f8le tallerkenene og gaflene f\u00f8r servering gir serveringen et ekstra elegant preg.\nNoen lager dressingen p\u00e5 forh\u00e5nd, rett i salatbollen, ved \u00e5 blande den med en gaffel. Mange andre sm\u00e5 knep har kommet til i oppskriften med tiden.\n\t\n\t\n\t\tSaladeAm\u00e9ricaine","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/marcwiner.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/193891","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/marcwiner.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/marcwiner.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/marcwiner.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/marcwiner.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=193891"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/marcwiner.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/193891\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/marcwiner.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/193440"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/marcwiner.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=193891"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/marcwiner.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=193891"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/marcwiner.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=193891"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}