{"id":156382,"title":"Autentisk vindaloo","modified":"2026-07-18T02:29:11+02:00","plain":"En intens og aromatisk goansk vindaloo med svinekj\u00f8tt, marinert i hjemmelaget masala og sm\u00e5kokt til oljen stiger til overflaten og gir en saus med dyp, rik smak.\n\n\n\nDet fete svinekj\u00f8ttet f\u00e5r en dyp r\u00f8d tone i en blank eddiksaus, med klebrige kanter av smeltet fett og duft av hvitl\u00f8k, nellik og kanel.\n\n\n\nAutentisk goansk vindaloo har lite til felles med den ekstra sterke versjonen som serveres p\u00e5 britiske curryrestauranter, et univers som ogs\u00e5 forbindes med retter som kylling tikka masala. \n\n\n\nEn annen stor klassiker i det indiske kj\u00f8kkenet: tandoorikylling\n\n\n\nDen har heller ingen opprinnelig forbindelse til poteter. Fargen og heten kommer fra t\u00f8rkede kashmirichilier, eller den n\u00e6rt beslektede Byadgi-chilien; friskheten fra palmetoddy-eddik; og dybden fra marineringen og den lange koketiden. \n\n\n\nTradisjonelt lages den med svinekj\u00f8tt og bygger p\u00e5 balansen mellom syrlighet, lett s\u00f8dme og krydder som utvikler seg under tilberedningen. Den spises med poee eller myke sannas, heller enn de klassiske flate br\u00f8dene fra Nord-India, som chapati.\n\n\n\nHva er vindaloo?\n\n\n\nNavnet oppsummerer rettens historie. Vindaloo kommer fra portugisisk carne de vinha d’alhos, alts\u00e5 kj\u00f8tt med vin og hvitl\u00f8k, et uttrykk som ble tilpasset konkani i formen vindaloo. Alhos betyr \u00abhvitl\u00f8k\u00bb, og ikke aloo, det hindiske ordet for \u00abpotet\u00bb; denne misforst\u00e5elsen forklarer mange versjoner som kom senere, men ikke originalen fra Goa.\n\n\n\nI sin tradisjonelle katolske variant fra Goa lages vindaloo med fett svinekj\u00f8tt: bog, sideflesk eller en blanding av begge. Kollagenet og fettet smelter sakte inn i sausen, slik som i langtidskokt svine-chashu. \n\n\n\nPalmetoddy-eddik, laget av fermentert saft fra kokospalmen, gir retten dens karakteristiske, lett snerpende syrlighet, med en diskret s\u00f8dme i bakgrunnen. T\u00f8rkede kashmiri- eller Byadgi-chilier farger sausen r\u00f8d og tilf\u00f8rer fruktige toner, med moderat styrke heller enn brutal hete. \n\n\n\nVil du ha en mildere curry, kan du pr\u00f8ve kylling korma\n\n\n\nSpisskummen, koriander, sennepsfr\u00f8, nellik og kanel, pepperkorn og litt bukkehornskl\u00f8verfr\u00f8 t\u00f8rristes. Det gir gryten en varm, krydret og vedvarende dybde.\n\n\n\nEn liten mengde m\u00f8rk jaggery eller palmesukker runder av syrligheten uten \u00e5 gj\u00f8re retten direkte s\u00f8t. Etter en lang marinade brunes svinekj\u00f8ttet og braiseres deretter langsomt, som i andre retter der tiden gj\u00f8r kj\u00f8ttet m\u00f8rt, som lu rou fan, helt til et r\u00f8dt, krydret fett legger seg p\u00e5 overflaten. \n\n\n\nDen inneholder verken poteter, tomater, ketchup, kokosmelk, yoghurt eller fl\u00f8te; retten b\u00e6res av svinekj\u00f8ttet, eddiken, aromatene, krydderne, det smeltede fettet og tiden.\n\n\n\nFra portugisisk konserveringsmetode til goansk rett\n\n\n\nVindaloo stammer fra en iberisk, n\u00e6rmere bestemt portugisisk, konserveringsmetode, og ikke fra en klassisk curryoppskrift. I regioner som Madeira og Alentejo ble svinekj\u00f8tt konservert eller krydret med vin, hvitl\u00f8k, urter og salt. Da denne metoden kom til Goa p\u00e5 1500-tallet, var europeisk vin sjelden og kostbar \u00e5 importere. \n\n\n\nServer gjerne med hjemmelaget naan stekt i panne\n\n\n\nGoanske kokker vendte seg derfor til palmetoddy-eddik, et lokalt fermentert produkt med skarpere preg. Det er denne syrligheten som gir retten struktur, p\u00e5 samme m\u00e5te som palmeeddik gj\u00f8r i filippinsk kylling adobo.\n\n\n\nChili kom senere via de portugisiske handelsnettverkene og den colombianske utvekslingen. Chili av slekten Capsicum kom fra Amerika og fant sin plass i det indiske kj\u00f8kkenet, og senere i kryddersauser som sambal oelek. I Goa ble n\u00e6rt beslektede sorter som kashmiri- og Byadgi-chilier verdsatt for fargen, aromaen og den moderate heten.\n\n\n\nTil dessert er gulab jamun et sikkert valg\n\n\n\nMed tiden ble svinegryter med mye eddik en uunnv\u00e6rlig del av det katolske livet i Goa: bryllup, julebord, festdager og felles griseslaktinger der ingenting gikk til spille. \n\n\n\nSom festmat kan de minne om andre svineretter til h\u00f8ytid og feiring, som lechon kawali eller sisig. Utenfor Goa f\u00f8rte misforst\u00e5elsen rundt aloo til versjoner med rikelig med poteter; i den britiske curryrestaurantkulturen ble retten dessuten utviklet i retning av ekstrem styrke og tomatbaserte sauser.\n\n\n\nHovedingrediensene i vindaloo\n\n\n\n\n\n\n\n\nSvinebog eller sideflesk: Kollagenet og fettet smelter og danner en naturlig blank saus.\n\n\n\nPalmetoddy-eddik: Den m\u00f8rner kj\u00f8ttet, bidrar til holdbarheten og gir retten dens karakteristiske goanske syrlighet.\n\n\n\nT\u00f8rkede kashmiri- eller Byadgi-chilier: De gir en karmosinr\u00f8d farge, en jordlig og fruktig smak samt moderat hete.\n\n\n\nSpisskummenfr\u00f8: De danner den varme og jordlige ryggraden i masalaen.\n\n\n\nKorianderfr\u00f8: De tilf\u00f8rer sitrusaktige toner som balanserer eddiken.\n\n\n\nSennepsfr\u00f8: De gir et skarpt, n\u00f8tteaktig preg n\u00e5r de ristes.\n\n\n\nNellik og kanel: De runder av det eddikpregede og hvitl\u00f8ksrike uttrykket med varme toner.\n\n\n\nSvarte pepperkorn: De tilf\u00f8rer pepperaktig varme uten \u00e5 overd\u00f8ve chiliene.\n\n\n\nBukkehornskl\u00f8verfr\u00f8: Brukt med m\u00e5te gir de dype toner som minner om l\u00f8nnesirup.\n\n\n\nHvitl\u00f8k: Selve grunnlaget som har gitt retten navnet sitt, skarp og vedvarende.\n\n\n\nIngef\u00e6r: Den l\u00f8fter masalapastaen og utfyller hvitl\u00f8ken i marinaden.\n\n\n\nM\u00f8rk brun jaggery: Den demper syrligheten fra eddiken og forlenger smaken.\n\n\n\n\n\n\n\tAutentisk svinevindaloo fra Goa\n\t\t\n\t\t\t\n\t\n\t\t\t\n\t\n\t\t1 kg svinekj\u00f8tt (utbenet, med fett og svor, sk\u00e5ret i 5 cm store biter)2 l\u00f8k (tynt skivet)12 fedd hvitl\u00f8k (sk\u00e5ret i tynne strimler)2 tommer ingef\u00e6r (sk\u00e5ret i tynne strimler)1 klump tamarind (p\u00e5 st\u00f8rrelse med en lime, bl\u00f8tlagt i 60 ml lunkent vann)1 teskje sukker1 spiseskje salt1 teskje salt2 spiseskjeer oljeTil vindaloo-masala15 ferske r\u00f8de chili (uten fr\u00f8)3 t\u00f8rkede r\u00f8de chili1 teskje spisskummenfr\u00f81 teskje malt gurkemeie10 hele nellik1 stang kanel0.5 teskje pepperkorn1 teskje sennepsfr\u00f815 fedd hvitl\u00f8k1 stykke ingef\u00e6r (ca. 5 cm, hakket)200 ml palmeeddik1 kopp lunkent vann\t\n\t\n\t\tSlik gj\u00f8r duSkyll svinekj\u00f8ttet og klem det godt, s\u00e5 det blir mest mulig t\u00f8rt.Salt svinekj\u00f8ttet med 1 spiseskje salt, og sett det i kj\u00f8leskapet i 30 minutter.Kj\u00f8r alle ingrediensene til vindaloo-masalaen i blender til du f\u00e5r en jevn pasta.Gni masalaen og sukkeret godt inn i svinekj\u00f8ttet, og la det marinere i kj\u00f8leskapet i 12 timer, gjerne over natten.Varm oljen i en romslig gryte.Tilsett l\u00f8k, ingef\u00e6r og hvitl\u00f8k, og surr p\u00e5 middels varme til det begynner \u00e5 f\u00e5 litt farge.Tilsett svinekj\u00f8ttet og r\u00f8r godt.La det sm\u00e5koke p\u00e5 svak varme i 10 minutter, og r\u00f8r av og til.Tilsett 1 kopp lunkent vann og 1 teskje salt, legg p\u00e5 lokk og la det sm\u00e5koke p\u00e5 svak varme i 30 minutter. R\u00f8r 4 til 5 ganger underveis.Tilsett bl\u00f8tleggingsvannet fra tamarinden, kok opp, senk varmen og la det sm\u00e5koke under lokk i ytterligere 15 minutter, til kj\u00f8ttet er m\u00f8rt og gjennomkokt.Til slutt vil oljen samle seg p\u00e5 overflaten: ikke hell den av, det er der mye av smaken sitter.\t\n\t\n\t\tServer med pulao eller sannas. Ikke kast oljen som legger seg p\u00e5 overflaten mot slutten av koketiden : det er den som b\u00e6rer mye av den dype vindaloo-smaken.\n\t\n\t\n\t\tPlat principalIndienne","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/marcwiner.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/156382","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/marcwiner.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/marcwiner.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/marcwiner.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/marcwiner.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=156382"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/marcwiner.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/156382\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/marcwiner.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/117768"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/marcwiner.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=156382"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/marcwiner.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=156382"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/marcwiner.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=156382"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}