{"id":156359,"title":"T\u014dmorokoshi gohan \u2013 japansk ris med mais","modified":"2026-07-18T02:28:50+02:00","plain":"En japansk sommerris der s\u00f8t mais og kolben setter smak p\u00e5 hele gryten, helt uten sm\u00f8r eller kraft.\n\n\n\nDet er varmt, maisen er p\u00e5 sitt s\u00f8teste, og tiden er inne for \u00e5 la den f\u00e5 plass i risen. t\u014dmorokoshi gohan dufter nesten som en sm\u00f8rsmurt maiskolbe, selv om det ikke er en eneste sm\u00f8rklatt i gryten : Det er de r\u00e5 maiskornene og den nakne kolben, lagt rett p\u00e5 risen, som setter smak p\u00e5 dampen. \n\n\n\nN\u00e5r du l\u00f8fter lokket, lyser de gule maiskornene mellom blanke riskorn, og hver munnfull smaker rent og tydelig av fersk mais. Dette er en rett som virker nesten for enkel til \u00e5 overraske, helt til f\u00f8rste skje.\n\n\n\nEn annen japansk sommerfavoritt, like minimalistisk : hiyayakko, silkemyk tofu servert iskald.\n\n\n\nHva er t\u014dmorokoshi gohan ?\n\n\n\nNavnet g\u00e5r rett p\u00e5 sak : t\u014dmorokoshi betyr mais, mens gohan betegner kokt ris og, i videre forstand, et m\u00e5ltid. Ordet t\u014dmorokoshi ble opprinnelig brukt om sorghum fra utlandet, f\u00f8r det etter hvert ble knyttet til mais. \n\n\n\nOppskriften er like enkel som navnet : japansk kortkornet ris, fersk r\u00e5 s\u00f8tmais og akkurat nok krydring til at maisen f\u00e5r spille hovedrollen.\n\n\n\nDet avgj\u00f8rende grepet er shin. N\u00e5r maiskornene er sk\u00e5ret av med kniv, legges den nakne kolben p\u00e5 risen f\u00f8r den kokes. I dampen frigj\u00f8r den sukkerstoffer og aromaer, slik at selv munnfuller uten maiskorn smaker av mais.\n\n\n\nLyst p\u00e5 mais i en annen form ? Koreansk corn cheese, kremet og gratinert.\n\n\n\nFra fjellmais til bordene i Edo\n\n\n\nMais kom til Japan i 1579 med portugisiske sj\u00f8farere, trolig via Nagasaki eller Shikoku. De f\u00f8rste sortene var harde og melaktige, rike p\u00e5 stivelse og fattige p\u00e5 sukker. \n\n\n\nI fjellandsbyene nord i Miyazaki, rundt Takachiho, Gokase og Hinokage, ble denne robuste maisen en viktig n\u00f8dvendighetsmat : Den ble t\u00f8rket under takutstikkene, knust i morter og deretter kokt med ris eller bygg under navnet t\u014dkibi-meshi, der den utgjorde 10 til 20 % av blandingen.\n\n\n\nTil dette passer en skikkelig spr\u00f8 toriten, Oitas egen kyllingtempura.\n\n\n\nI Edo fant mais ogs\u00e5 veien til de finere bordene : Restauranten Yaozen etterlot seg en oppskrift p\u00e5 morokoshi asari gohan, der mais ble kombinert med hjerteskjell. Variasjonen vi kjenner i dag, med ferske og s\u00f8te maiskorn, kom senere : I Meiji-perioden importerte Hokkaid\u014d amerikanske sorter av s\u00f8tmais, blant dem Golden Bantam, som allerede var godt etablert fra 1904. \n\n\n\nFra \u00e5 v\u00e6re overlevelsesmat har t\u014dmorokoshi gohan blitt en sommerrett i det japanske kj\u00f8kkenet, med all oppmerksomhet rettet mot den ferske maisen.\n\n\n\nHovedingrediensene i t\u014dmorokoshi gohan\n\n\n\n\n\n\n\nJapansk hvit kortkornet ris gir den blanke, lett klebrige teksturen ; den trekker til seg s\u00f8dmen fra kolben samtidig som riskornene holder formen. Resten gj\u00f8r en stor, helt fersk kolbe s\u00f8tmais : De r\u00e5 maiskornene gir saftighet og spr\u00f8het, mens den nakne kolben setter smak p\u00e5 dampen.\n\n\n\nN\u00e5r det gjelder krydringen, holder man det enkelt : salt for \u00e5 fremheve s\u00f8dmen, og en skvett sak\u00e9 som m\u00f8rner maiskornene og runder av de gr\u00f8nne tonene. \n\n\n\nFor \u00e5 holde risen lys foretrekker man en lys soyasaus, usukuchi eller shiro shoyu, fremfor en m\u00f8rk soyasaus : De tilf\u00f8rer saltpreg og umami uten \u00e5 gj\u00f8re riskornene m\u00f8rkere, og shiro shoyu gir i tillegg et lite hint av s\u00f8dme. Et lite stykke kombu eller en sv\u00e6rt lett kombu-dashi kan gi en diskret bunn av umami, men en bonitokraft eller kyllingkraft ville overd\u00f8ve den fine smaken fra kolben.\n\n\n\nKjennetegn p\u00e5 den autentiske versjonen\n\n\n\nDet viktigste kjennetegnet er n\u00e5r maisen kommer i gryten : R\u00e5 maiskorn og den nakne kolben kokes sammen med risen, aldri hver for seg og aldri r\u00f8rt inn til slutt. Krydringen er diskret og bygger f\u00f8rst og fremst p\u00e5 salt og sak\u00e9. \n\n\n\nP\u00e5 Hokkaid\u014d minner en avslutning med sm\u00f8r og karamellisert soyasaus om grillede maiskolber fra sommerfestivalene, en fyldigere variant enn den klassiske oppskriften. Dette b\u00f8r du styre unna : hvitl\u00f8k, chili, kyllingkraft eller forkokt mais, som lett overd\u00f8ver den rene maissmaken. N\u00e5r retten lykkes, dufter risen av mais, og smaken sitter i hvert eneste riskorn.\n\n\n\n\n\n\tT\u014dmorokoshi gohan \u2013 japansk ris med mais\n\t\t\n\t\t\t\n\t\n\t\t\t\n\t\n\t\t350 g japansk ris (t\u00f8rrvekt)1 kolbe mais (fersk, eller r\u00e5 frossen mais)360 ml vann2 teskjeer sake0.5 teskje salt\t\n\t\n\t\tFremgangsm\u00e5teSkyll risen.La risen ligge i bl\u00f8t i 15 minutter.La risen renne av i et d\u00f8rslag.Skj\u00e6r maiskornene av kolben.Vend maiskornene med saltet.Bland sake med vannet.Ha risen, sakevannet og maiskornene i gryten.Kok opp p\u00e5 middels h\u00f8y varme uten lokk.N\u00e5r det koker, r\u00f8r \u00e9n gang.Legg maiskolben p\u00e5 toppen.Den dagen vi tok bildene, fantes det ingen maiskolber i butikken, s\u00e5 jeg m\u00e5tte bruke r\u00e5, frossen mais i stedet.Legg p\u00e5 lokket.La sm\u00e5koke p\u00e5 lav varme i 10 minutter.Sl\u00e5 av varmen, og la risen hvile under lokk i 10 minutter.Fjern maiskolben.Vend forsiktig ris og mais sammen f\u00f8r servering.\t\n\t\n\t\tBruk s\u00f8t mais n\u00e5r den er p\u00e5 sitt beste i sesongen; det er dette som gir denne japanske risen sitt karakteristiske preg.\nDet er viktig \u00e5 koke maiskolben sammen med risen: den gir fra seg b\u00e5de s\u00f8dme og deilig maisaroma.\nSaltet fremhever s\u00f8dmen i maiskornene, og ved \u00e5 blande sake med vannet f\u00f8r koking f\u00e5r du en jevnere smak.\n\t\n\t\n\t\tPlat principalJaponaise","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/marcwiner.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/156359","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/marcwiner.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/marcwiner.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/marcwiner.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/marcwiner.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=156359"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/marcwiner.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/156359\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/marcwiner.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/152267"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/marcwiner.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=156359"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/marcwiner.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=156359"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/marcwiner.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=156359"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}