{"id":147319,"title":"Autentisk sundubu jjigae","modified":"2026-07-01T18:26:46+02:00","plain":"En koreansk gryte med silkemyk tofu i en fyldig buljong med gochugaru, sj\u00f8mat og hvitl\u00f8k.\n\n\n\nEn ttukbaegi settes p\u00e5 bordet mens den fortsatt boblekoker. Den r\u00f8de buljongen, blank av chiliolje med gochugaru, dufter av hvitl\u00f8k, sj\u00f8mat og et hint av sesam. Under overflaten ligger sundubu i bleke, silkemyke klumper, milde p\u00e5 tungen, men omsluttet av en kraftig, krydret buljong med smak av hav.\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\nDu skj\u00f8nner det allerede: dette er skikkelig kosemat.\n\n\n\nLyst p\u00e5 skikkelig spicy koreansk svinekj\u00f8tt? Pr\u00f8v jeyuk bokkeum\n\n\n\nSundubu jjigae \u2013 hva er det?\n\n\n\nSundubu er en fersk, mild og sv\u00e6rt myk tofu; jjigae betyr gryte. I motsetning til fastere tofuretter som mapo tofu, lages sundubu jjigae med upresset tofu. \n\n\n\nDen kombinerer denne tofuen med en ansjos- og kombu-buljong ( myeolchi-dashima yuksu), en krydderbase med gochugaru ( dadaegi), sj\u00f8mat eller svinekj\u00f8tt, gr\u00f8nnsaker og toppes med v\u00e5rl\u00f8k.\n\n\n\nVil du ha tofu med fastere konsistens, finnes ogs\u00e5 mapo tofu\n\n\n\nDen riktige typen sundubu kommer i sm\u00e5, naturlige og skj\u00f8re klumper, ofte beskrevet som monggeul-monggeul. Den m\u00e5 ikke forveksles med yeon-dubu, en silkemyk tofu med jevn, gel\u00e9aktig konsistens som ikke suger til seg buljongen like godt. \n\n\n\nDen r\u00f8de fargen kommer f\u00f8rst og fremst fra gochugaru, ikke fra gochujang: chiliflakene gir tydelig hete og en klar r\u00f8dfarge, mens gochujang tykner v\u00e6sken og gj\u00f8r smaken mildere.\n\n\n\nFra Chodang til Koreatown\n\n\n\nDen mest anerkjente sundubu-tradisjonen leder til Gangneung p\u00e5 \u00f8stkysten av Korea og til Chodang-tradisjonen. Midt i Joseon-perioden skal den l\u00e6rde embetsmannen Heo Yeop ha brukt vann fra en ber\u00f8mt br\u00f8nn og mineralrikt sj\u00f8vann hentet fra \u00d8sthavet som koagulant. \n\n\n\nResultatet var en spesielt myk tofu med en delikat saltsmak av hav. Navnet Chodang kommer fra hans pennenavn, og denne tofuen er fortsatt tett knyttet til Gangneungs kulinariske identitet.\n\n\n\nVil du fortsette i det maritime og sterke sporet, pr\u00f8v jjamppong\n\n\n\nDen tradisjonelle fremstillingen krevde varsomhet : soyamelken ble varmet forsiktig opp, avkj\u00f8lt f\u00f8r nigari ble tilsatt, og koaguleringen ble n\u00f8ye overv\u00e5ket for \u00e5 unng\u00e5 for faste eller bitre klumper. I lang tid var denne myke tofuen en del av en enklere, sesongpreget mattradisjon, servert som lune klumper med soyasaus eller i tr\u00f8stende asiatiske supper.\n\n\n\nVersjonen som er kjent over hele verden i dag, skylder mye til Los Angeles p\u00e5 1990-tallet. Servert i en kokende steingryte med svinekj\u00f8tt, muslinger, sopp, chiliolje og ofte et r\u00e5tt egg, fikk den sitt gjennombrudd etter \u00e5pningen av BCD Tofu House i Koreatown midt p\u00e5 ti\u00e5ret.\n\n\n\nSammen med banchan som kongnamul muchim har den formet bildet mange i dag har av denne retten, b\u00e5de i S\u00f8r-Korea og ellers i verden.\n\n\n\nHovedingredienser og hva de bidrar med\n\n\n\n\n\n\n\n\nSundubu\u00a0: myk, fersk og upresset tofu; de silkemyke klumpene suger til seg den sterke, havpregede buljongen uten \u00e5 miste sin finesse.\n\n\n\nAnsjos- og kombu-buljong\u00a0: selve umamigrunnlaget i retten; den kombinerer glutamatene i kombu med inosinatene i ansjos.\n\n\n\nGochugaru\u00a0: gir tydelig hete og klar r\u00f8dfarge; n\u00e5r den trekker i oljen, danner den den karakteristiske chilioljen i gryten.\n\n\n\nsvinebryst eller svinekj\u00f8ttdeig\u00a0: tilf\u00f8rer smakfullt fett og kj\u00f8ttfull dybde til krydderbasen.\n\n\n\nMuslinger, reker eller \u00f8sters\u00a0: under koking slipper de ut sin salte sj\u00f8smak og gir buljongen enda st\u00f8rre maritim dybde, i et register som minner om jjamppong.\n\n\n\nHvitl\u00f8k og den hvite delen av v\u00e5rl\u00f8k\u00a0: danner det aromatiske fundamentet, med b\u00e5de s\u00f8dme og skarphet.\n\n\n\nSoyasaus, saeujeot eller ansjossaus\u00a0: tilf\u00f8rer lag av salt, umami og fermentert dybde.\n\n\n\nAehobak, l\u00f8k og sopp\u00a0: tilf\u00f8rer mild s\u00f8dme og tekstur som spiller mot den myke tofuen; aehobak finner du ogs\u00e5 i aehobak jeon.\n\n\n\nN\u00f8ytral olje, svinefett og sesamolje\u00a0: trekker ut b\u00e5de aroma og farge fra gochugaru; sesamoljen gir en n\u00f8tteaktig avslutning.\n\n\n\nEgg\u00a0: et valgfritt kjennetegn ved Los Angeles-stilen; det er bedre \u00e5 la det trekke forsiktig, som et onsen tamago, enn \u00e5 r\u00f8re det ut.\n\n\n\n\n\n\n\tAutentisk sundubu jjigae\n\t\t\n\t\t\t\n\t\n\t\t\t\n\t\n\t\t1 pakke silketofu225 g kimchi (finhakket)360 ml ansjos- og kombukraft5 teskjeer kimchisaft1 egg (valgfritt)Ingredienser til chilioljen2 teskjeer n\u00f8ytral olje1 teskje koreansk chilipulverIngredienser til krydringen1 teskje t\u00f8rkede rekerv\u00e5rl\u00f8k (litt, finsnittet)\t\n\t\n\t\tTilberedningFinhakk kimchien.Bland kimchien med kimchisaften.Varm opp en dolsot eller en kjele.Tilsett n\u00f8ytral olje og koreansk chilipulver.R\u00f8r godt uten at det svir, til oljen begynner \u00e5 frese.Tilsett kimchien sammen med saften, og fres videre til kimchien er godt m\u00f8r.Tilsett silketofuen, hell i kraften, kok opp og la det sm\u00e5koke til tofuen er gjennomvarm.Smak til med de t\u00f8rkede rekene.Tilsett v\u00e5rl\u00f8ken.Hvis du vil ha egg i: Knekk egget i en sk\u00e5l og hell f\u00f8rst eggehviten i gryten. Legg eggeplommen p\u00e5 toppen rett f\u00f8r servering.\t\n\t\n\t\t\nHvis du ikke har ferdiglaget kraft, kan du bruke vann tilsatt Yeondu-saus.\nAlternativt kan koreansk tunfisksaus eller ansjosbasert fiskesaus ogs\u00e5 brukes for \u00e5 etterligne smaken av kraft.\n\n\t\n\t\n\t\tPlat principalCor\u00e9enne","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/marcwiner.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/147319","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/marcwiner.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/marcwiner.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/marcwiner.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/marcwiner.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=147319"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/marcwiner.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/147319\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":147622,"href":"https:\/\/marcwiner.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/147319\/revisions\/147622"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/marcwiner.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/147075"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/marcwiner.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=147319"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/marcwiner.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=147319"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/marcwiner.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=147319"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}